
"Steinflak" produsert etter hamringsmetoden
Det er noen spesielle tegn på utviklingen av moderne mennesker og fødselen av komplekse sivilisasjoner, som bruk av pigmenter, kunstnerisk skapelse, bruk av ornamenter og produksjon av sammensatte verktøy... I lang tid har paleoantropologer og arkeologer har vært nysgjerrig på når de gamle menneskene i Øst-Asia først begynte å vise denne "moderne oppførselen"?
Tidligere var det internasjonale mainstream-synet at teknologien og kulturen til folket i det vestlige Eurasia utviklet seg tidligere enn de i Øst-Asia. I følge de siste arkeologiske bevisene fra Nihewan-bassenget i Kina er de to imidlertid ikke bare synkroniserte, men har også sine egne egenskaper.
Den 3. mars publiserte Nature på nett forskningsresultatene ferdigstilt i fellesskap av forskerteam fra Kina, Tyskland, Spania, Frankrike og andre land.
Østasiater brukte pigmenter for 40,000 år siden
I prosessen med at gamle mennesker utvikler seg til moderne mennesker, er bruk av farge et av de viktige tegnene. Fordi det er relatert til utviklingen av menneskelig estetikk og symbolsk atferd, representerer det begynnelsen på menneskets fordypning i den åndelige verden.
Imidlertid har Øst-Asia alltid manglet arkeologiske levninger om bruk av pigmenter og kunstnerisk skapelse av eldgamle mennesker.
Fra 2013 til 2014 oppdaget Hebei Provincial Institute of Cultural Relics and Archaeology Xiamabei-området i Nihewan og gjennomførte systematiske utgravninger. Wang Fagang, den første forfatteren av artikkelen og assisterende forskningskurator ved Hebei Provincial Institute of Cultural Relics and Archaeology, introduserte at tykkelsen på forekomsten av dette stedet er 290 cm. Det viktigste kulturlaget er en sjelden begravelse på stedet, som bevarer mange steinredskaper, beinredskaper og dyrefossile fragmenter.
Høypresisjonsakseleratormassespektrometri karbon-14 og optisk stimulert luminescensdatering og bayesianske modellberegningsresultater viser at dette kulturelle hovedlaget ble dannet for 41,000 til 39,000 år siden.
"Vi så et rødt fargingsområde beriket med hematitt i dette hovedkulturlaget på bare 12 kvadratmeter, men denne oppdagelsen er ikke nok til å bevise at den må ha blitt etterlatt av menneskelig bearbeiding." sa Wang Fagang.
Oppgaven med å avdekke mysteriet og finne bevis ble overlevert til Yang Shixia, en assisterende forsker ved Institute of Vertebrate Paleontology and Paleoanthropology, Chinese Academy of Sciences (heretter referert til som Institute of Vertebrate Paleontology). Hun begynte å tenke på hvordan hun skulle organisere og gjennomføre ulike forskningsoppgaver.
På den tiden fant feltutgravningsteamet ved Hebei Provincial Institute of Cultural Relics and Archaeology to biter av hematitt i forskjellige størrelser i fargingsområdet. Etter å ha fullført den foreløpige bestemmelsen av naturen, samarbeidet det hjemlige teamet med professor Francesco d'Errico og Dr. Daniela Eugenia Rosso, "store navn" innen ornamentarkeologi ved Universitetet i Bordeaux i Frankrike, for å tolke denne oppdagelsen mer perfekt.
Det ble funnet at overflaten av det større stykket hadde tydelige spor av gjentatt friksjon. "Fra mikroskopet kan vi se at friksjonen er retningsbestemt, og ripene som er igjen er åpenbart regelmessige." Yang Shixia forklarte.
De fant også hematitt-mikrobrikker på en annen lang stripe av kalkstein med en overflate som åpenbart var farget rød. Størrelsen var omtrent 200 mikron, tynn som et hårstrå. "Akkurat som når vi gnir frem og tilbake med et viskelær, vil det produseres mye viskelærrester." Yang Shixia gjorde en analogi.
For å sikre at alt er idiotsikkert, analyserte forskerteamet også sedimentene i området for hematittpulverfarging på stedet og sammenlignet dem med sedimenter i andre områder på stedet og omkringliggende områder utenfor området.
Ved hjelp av Deng Chenglong, en forsker ved Institutt for geologi og geofysikk ved det kinesiske vitenskapsakademiet, utførte forskerteamet geokjemiske analyser og bergmagnetismeanalyser på sedimentene, og fant til slutt at bare hematittbehandlingsområdet hadde hematittpulver igjen av kunstig sliping.
Hva ville de gamle for 40,000 år siden brukt disse pigmentene til? "Det kan være sminke, tatoveringer, dekorasjon, eller det kan brukes til å tegne steinmalerier, eller enda mer praktisk bruk, for eksempel lærbehandling." Yang Shixia fortalte China Science Daily.
Bearbeiding og bruk av pigmenter er en viktig "arkeologisk kulturell faktor" i kompleksiteten til moderne menneskelig atferd og utviklingen av ideologi. Song Xinchao, nestleder i Statens administrasjon for kulturarv, mener at det representerer den høyere streben etter kunstnerisk skapelse, estetikk og kognitivt uttrykk av eldgamle mennesker i Øst-Asia, og "denne streben er synkronisert med verden."
Liten og "grov", bare god å bruke
Under feltutgravningen fant Hebei Provincial Institute of Cultural Relics and Archaeology også nesten 400 steinverktøy. Da de dukket opp foran Yang Shixia, ble den kunnskapsrike paleolittiske forskeren svært overrasket.
Disse steinflakene er veldig små, mer enn halvparten av dem er mindre enn 2 cm. "Diameteren på en 5-centmynt er 2,05 centimeter." Hun sa begeistret: "Er du ikke nysgjerrig på bruken av disse små fragmentene som ikke en gang kan gripes for hånd? Kan de brukes til å kutte kjøtt og skrape bein?"
Ikke nok med det, disse små steinflakene er uregelmessige i formen, og hamringsteknikken er også veldig enkel. De er alle hamret ut på en måte som ligner på å knekke valnøtter (hamringsmetode). Yang Shixia brukte eksperimentell arkeologi for å replikere slike små fragmenter, og mange fragmenter kan oppnås på svært kort tid, så de tekniske kravene er ikke høye.
I følge konvensjonell tenkning vil disse steinverktøyene sannsynligvis bli ignorert, men Yang Shixia ble sittende fast i en blindvei.
Basert på foreløpige observasjoner under mikroskopet valgte hun prøvene og bestemte seg for å utføre rest- og mikrosporanalyse. For denne delen av arbeidet tok hun kontakt med professor Andreu Ollé ved Institute of Paleoecology and Human Evolution i Catalonia, Spania.
Ved å bruke den kombinerte metoden for multimikroskopisk utstyr, etter mye observasjon, fant de ikke bare spor av skjæring på flakene, men fant også at noen små flak var festet med beinhåndtak, spesielt restene av lineært arrangerte plantefibre, noe som beviser at eldgamle mennesker på den tiden visste hvordan de skulle binde beinhåndtak til steinflak og bruke dem som skjære- og boreverktøy.
I den sene paleolittiske perioden fantes det et slags teknologisymbol for tidlig moderne mennesker, som var steinbladteknologi, spesielt i den vestlige delen av den gamle verden. Denne teknologien har faste driftsprosedyrer som prefabrikkerte steinkjerner, retningsbestemt flaking og systematisk prosessering. Verktøyene som produseres er standardiserte, utsøkte og skarpe. Senere ble mikrobladteknologi utviklet, som representerer en topp innen menneskelig steinverktøyteknologi.
I Øst-Asia dukket steinblad- og mikrobladteknologi opp relativt sent, og bevisene er relativt sporadisk. Tidligere var det internasjonale mainstream-synet at når eldgamle mennesker spredte seg fra den vestlige delen av den gamle verden til Øst-Asia, brakte de også denne "avanserte" teknologien.
Små steinflak merkes lett som bakover på grunn av deres uregelmessige former og enkle bearbeiding. Men denne verden er dialektisk.
Da steinverktøyteknologien nådde sitt høydepunkt, økte også arbeidskraften som gamle mennesker la i bearbeiding eksponentielt. For å overleve valgte mennesker mer praktiske og holdbare verktøy i stedet for komplekse og sofistikerte. "Fra dette perspektivet kan østasiatiske mennesker som er vant til å bruke små steinflak lenge ha forstått prinsippet om å "forenkle komplekset". Yang Shixia sa rett ut: "Dessuten lærte de også å lage sammensatte verktøy ved å legge til håndtak, noe som ytterligere viser at de gamle menneskene i Øst-Asia for 40,000 år siden ikke var enkle."
"Det er ikke bare steinblad- og mikrobladteknologien som er populær i den vestlige delen av den gamle verden som er et tegn på teknologisk fremgang i den sene paleolittiske perioden." Gao Xing, en forsker ved Institute of Vertebrate Paleontology, understreket i sine kommentarer at uansett hvor tidlig mennesker spredte seg og kommuniserte, var det ikke en enkelt modell, og manifestasjonen av kompleksiteten til moderne menneskelig teknologi og atferd burde være mangfoldig.
Gjør vanlige materialer ekstraordinære
"Tidligere var studiet av eldgamle mennesker i Øst-Asia hovedsakelig fokusert på opprinnelsen til den orientalske befolkningen, men denne studien fremhever en annen viktig retning, som er prosessen med utviklingen av menneskelige aktiviteter." Wang Youping, professor ved School of Archaeology and Museum Studies ved Peking University, kommenterte at det 12-kvadratmeter store kulturlaget på Xiamabei-området fullt ut viser livet til eldgamle mennesker i Øst-Asia 40,{{3 }} År siden.
Folk kan tydelig se at hematittbehandlingsområdet ligger i det nordvestlige hjørnet av stedet. Det er en bålgrav i øst, asken fra bålgraven renner over, og steinredskaper ligger spredt rundt. Disse steinverktøyene er fordelt på forskjellige steder i henhold til deres funksjoner. De hviler rundt ovnen, sliper steiner for å få farger, legger inn steiner i kniver, deler byttedyr, og hver viser sine evner og utfører sine plikter.
Gao Xing nevnte også at ikke bare menneskelige fossiler er de viktigste arkeologiske funnene, men også menneskelige kulturelle relikvier har unik betydning.
Utgravningen av kulturminner er imidlertid ikke bare avhengig av enkle funn. For å få disse upåfallende mineralene og verktøyene til å «snakke», er de også avhengige av ulike avanserte vitenskapelige og teknologiske virkemidler. For eksempel høypresisjonsakseleratormassespektrometri karbon-14 og optisk stimulert luminescensdateringsanalyse, Ramanspektroskopi, røntgendiffraksjon, bergmagnetisk analyse, etc.
Å bringe sammen en rekke vitenskapelige og teknologiske virkemidler er avhengig av internasjonalt, tverrfaglig og multiplattformsamarbeid. For denne studien "spøkte" Yang Shixia, den første forfatteren og den korresponderende forfatteren, i et intervju med at hun hadde brukt nesten alle sine "forbindelser" i sin personlige CV for å finne den mest passende samarbeidspartneren.
"Dette er også i tråd med trenden og kravene til utvikling av vitenskapelig forskning innen menneskelig evolusjon. Vi trenger krysssamarbeid og en åpen holdning." Hun mener at i prosessen med å utforske sentrale globale vitenskapelige spørsmål, må internasjonale forskere forene seg og samarbeide og ta hensyn til historien til menneskelig evolusjon.
Relatert papirinformasjon:
https://doi.org/10.1038/s41586-022-04445-2







