Plantefargestoffer refererer til bruken av blomster, gress, trær, stengler, blader, frukt, frø, skinn og røtter i naturen for å trekke ut pigmenter som fargestoffer.
Plantefargestoffer er giftfrie og ufarlige og vil ikke skade menneskers helse. Stoffer farget med plantefarger har naturlige farger og former og vil ikke falme over tid; de har insektavvisende og antibakterielle effekter, som kjemiske fargestoffer ikke har. De passer spesielt godt til barneklær, undertøy, sko og sokker, bilinteriør, vesker, innendørs og sengetøy. De har høy fargeekthet og kan møte faktiske bruksbehov.
Innenlandske plantefarger er vanligvis følgende: blå fargestoffer - indigo; røde fargestoffer - madder, saflor, Su Fang (yang mordant farging); gule fargestoffer - Sophora japonica, gurkemeie, gardenia, Phellodendron; lilla fargestoffer - lithospermum, perilla; brune fargestoffer - yam; svarte fargestoffer - gallenøtt, hematoksylin (farging av tanninjernbeitser).
Fargestoffene som ble brukt til farging i det gamle landet mitt var for det meste naturlige mineraler eller plantefargestoffer. I gamle tider ble cyan (dvs. blått), rødt, gult, hvitt og svart kalt de fem fargene, som også var de opprinnelige fargene. Primærfarger blandes for å oppnå flere farger som grønn, lilla, rosa, etc., også kjent som mellomfarger.
1. Cyan, hovedsakelig farget med indigo utvunnet fra blågress (Xunzi. Oppmuntring til å studere: "Cyan er avledet fra blått, men det er blåere enn blått"). Mange typer blått gress kan lage indigo (Song Yingxing. "Heavenly Creations": "Alle fem sortene blått kan gjøres til indigo"). I antikken ble først woad brukt, og senere ble det gradvis oppdaget at polygonum, indigo, indigo, amaranth og andre arter kunne brukes til å lage indigo.
2. Rød, i gamle land ble den primære røde kalt rød, og oransje-rød ble kalt rød. I mitt land ble rødt ikke farget med plantefarger, men mineralfargestoffer, det vil si hematittpulver, og senere cinnaber (kvikksølvsulfid). Farging med dem har dårlig fasthet. I Zhou-dynastiet ble madder brukt. Røttene inneholder madder, som kan farges rød med alun som beisemiddel. Siden Han-dynastiet har det blitt plantet madder i stor skala. Men Madder er ikke rent rødt; den er mørk jordrød. Senere generasjoner oppfant gradvis saflorfargingsteknologi og oppnådde knallrødt.
3. Svart. I gamle tider inkluderte plantene som ble brukt til å farge svart hovedsakelig eik, eikenøtter, gallnøtt, persimmonblad, kristtornblad, kastanjeskall, lotusfrøskall, rottehaleblad og kinesisk talgtreblad. landet mitt begynte å bruke det i Zhou-dynastiet, og det var ikke før i moderne tid at det ble erstattet av fargestoffer som svovelsvart.
Etter å ha mestret metoden for farging av primærfarger, kan forskjellige mellomfarger oppnås ved overfarging.
